Mett av krise

Vet du om det er en million mennesker som sulter i Afrika for tiden? Ikke det nei. Det er ikke lett å se gjennom de tykke tykke brillene til den vestlige verden nå til dags. Det som er resultatet av årelang mishandling av verdensøkonomien – i en evig runddans av dyrking av maksimalt utbytte for enkeltindivider, er nå erstattet av en enda sterkere dyrking av oss selv som offer. Det er mitt boliglån, min bil, min hytte, mine aksjer .. mitt mitt mitt. Nyhetsmedia fylles opp av den ene børsmeldingen etter den andre. Som nyheter fra Libanon under borgerkrigen hører vi dette stadig gjentatt. Men selv økonomer begynner å bli lei nå. I dag hørte jeg en som sa at “psykologien i markedet” var iferd med å snu. Selv depressive økonomer mente nå at nok får være nok.

Ikke det at jeg tror økonomen var så opptatt av Afrika. Eller av sult. Han var vel bare som oss andre lei av den samme nyheten hver morgen når han våknet. Nikkei opp, Nikkei ned, Wall street opp, Wall street ned.  Hvor interessant er det egentlig. Om ett år? Om to år? Og i mens alt dette pågår. Imens vi ser den ene vestlige politiker etter den andre med stadig grovere rynker i pannen mens de snakker om grusomhetene som utspiller seg – så lurer jeg egentlig på om det er en sultkatastrofe i Afrika jeg ikke har fått med meg? For hva hadde vært på nyhetene nå – i dag, i går – hele den siste måneden eller to – dersom det ikke var finanskrise? Hva hadde vi fått vite? Hva hadde journalister reist verden rundt for å fortelle oss, om de ikke alle sto forran en bronse-okse på Wall Street og fortalte oss om at noe var ned og det meste var ille.

Selvsagt er finanskrisen viktig. Det er sikkert det viktigste som har skjedd i verden siden den kalde krigen tok slutt. Det kan føre til en helt ny verdensorden dersom vi tar lærdom av den. Og selvsagt har dette også da med de fattige, de som sulter å gjøre. Men det er ikke uten videre behagelig å vite at det dør flere barn av sult i verden hvert minutt, at HIV/AIDS stadig feier hele landsbyer overende, at borgerkriger herjer – og alt dette mens verdens TV kamraer er opptatt av nok en tsunami som rammet oss hvite i vest. Denne gang vel og merke en økonomisk tsunami.

Det er kaskje på tide å ta lyskateren bort fra vår egen navle igjen …..