Kan Norge bli snik-nazifisert?

Siv Jensen er på hugget nå. Endelig kunne hun komme seg i nyhetsbildet igjen med noe de alltid lykkes med fra den kanten. Muslimer, og frykten for at Norge skal ende opp med Taliban kongen Abdulla-what-ever-Bin-Laden på tronen mens vi var ute å gikk på ski, spiste Kvikk-lunch og drakk kakao. Ja, bare se hva som skjedde med USA liksom. Der styrer Hussein Obama nå. Og ærlig talt – tror noen virkelig ikke han egentlig snart vil innføre hijab, offentlig steining og skuddpremie på folk som taler ham i mot. Vent – bare vent. DET kan skje her også.

Omtrent sånn er visst logikken i Siv Jensens hode. For det er klart at bare det å debattere hvordan vi skal klare å integrere de nordmennene som har en annen bakgrunn en den uthulede norske protestantismen er en fare for demokratiet. Snart skal det være Sharia lovgivning som gjelder på gatene i Oslo. Og vi vil få offentlig steining av muslimske gutter og jenter som har lekt med dragene sine på Ekerbergsletta, avhugde armer og føtter for småtyver og all sang og dans vil være forbudt.  Jada – det er rett rundt hjørnet, skal du se! Bare hør på formann Siv.

FrPs valgslagord er “FrP fornyer Norge”.  Plakaten med dette slagordet pranger bak formann Siv mens hun hamrer inn sitt budskap om “snikislamisering” av Norge. Plakaten er i fargene i rødt, hvitt og sort. Den har stramme og stilistiske bokstavtyper. FrP tar etter de beste på politisk propaganda, retorikk og symbolbruk. Hitlers propagandaminister  Joseph Goebbels ville ikke bare følt seg hjemme i budskapet – han ville elsket formen også. Retorikken er nå omtrent som Nazistenes, om jøder og alle andre de mente utgjorde “de store farer” på den tiden. Symbolbruken er nå også slående lik.

Men FrP kommer ikke med noe nytt nå. Dette er kjente takter fra den fronten. Vel og merke tar de nå litt vel av  i sin iver etter å komme på banen igjen etter finanskrise-nedsmeltingen av oppslutning. Men at de er lysebrune i kantene visste vi jo. Det litt spesielle denne gang er at det er representanter fra det muslimske miljøet selv, eller den ekstreme “muslimske lobbyen” som en del muslimer selv kaller den, som nå har servert denne valgkampgullfuglen til FrP. Hijab saken har hatt mange vinklinger. I debatter på TV, nett og aviser har det handlet om alt fra muslimske rettigheter til å tro det de vil, til politiets rett til å ytre seg fritt. Når nå hijabsaken er lagt død av justisministeren er de mest seiglivede blandt muslimske representanter de som mener Norge nå har avslørt seg som et svært lite tolerant land i forhold til religiøse minoriteters rettigheter. Aftenposten spaltisten Mohammad Usman Rana er en av de som nå mener Storberget sin retrett er et tegn på at Norge nærmest er anti-muslimsk. Også andre fra det muslimske miljøet, og SV leder Kristin Halvorsen, har vært ute med liknende uttalelser.

Dette er virkelig å gjøre seg selv, og det muslimske miljøet en bjørnetjeneste. Hvis de hadde klart å følge med på hva som har vært hovedpoenget til den veldige opinionen som har reist seg i den siste uken så hadde de oppdaget at dette ikke har handlet om muslimer, det har ikke handlet om hodeplagg, det har ikke engang handlet om hijab. Den har handlet om politiets helt nødvendige nøytralitet som statens utøvende maktapparat.

Den “muslimske lobbyen” bidrar nå selv til at dette plutselig handler om muslimer. De plasserer seg i “offer rollen”, og serverer FrP all den bensin de trenger for å antenne en valgkamp som handler om “å fornye Norge” gjennom totalt assimilering av innvandrere fremfor en integreringslinje. Bort med alt sær-muslimsk – inn med blendahvitt Norsk. Hvis den muslimske lobbyen tror at dette er det norske folks grunnholdning så tar de feil. 90% av folket har ikke grumsete holdninger til muslimer. Derimot har de fleste i dette landet noe imot at politiet i tjeneste har sterke meninger om forhold som er private. Det mener også de som er muslimer som jobber i politiet. At den muslimske lobbyen ikke ser denne distingsjonen gjør at de nå må føre sin kamp for likeverd på FrPs premisser. Det er et svært dårlig strategisk valg. FrP har tiår av erfaring med å skape og å spille på fremmedfientlighet. Dette er del av deres grunnkompetanser. FrP er ikke den bjørnen du vil vekke om du ønsker en saklig debatt om integrering.

Debatten om gettofiseringen og fremveskten av en indre justis i deler av innvandrermiljøene i Oslo bør vi ha. Vi bør også ha en debatt om hvordan vi forøvrig skal leve sammen i et samfunn der noen har sterke religiøse utgangspunkt i sine liv, mens vi forøvrig snart bare har noen enklaver igjen av kristne miljøer i landet. Vi trenger ikke å skaffe oss de samme erfaringene som i Frankrike og Danmark før vi tar debattene åpent og gjør noe med denne utviklingen. Men skal vi ha denne debatten i samfunnet vil det nok være smart om den ikke ble tatt på formann Siv sine premisser. Det å la FrP sette agendaen tjener ikke noen -  annet enn de som er mer enn lysebrune i politisk ståsted.

Skal politiet ha ytringsfrihet?

Det er hijab debatt i fedrelandet. Spennende – riktig så spennende er det å følge hvordan man går fra å drøfte denne saken med utgangspunkt i politiets selvfølgelige og nødvendige nøytralitet, til at det handler om politiets ytringsfrihet. Hvor skal dette egentlig ende? Debatter er kjekt. Men er det en viss fare for at vi mister helt besinnelsen når vi forsøker oss på å være 100% kulturrelative i “alt er lov” samfunnet?

Det er grunn til å reise flere spørsmål til relativistene. Hvor mener de f.eks at grensen for slike politi-ytringer skal gå?  Skal jødene få ha kalott? Skal kristne få ha kors på uniformen? Skal homser få ha homoflagg, eller kanskje få gå i litt “stylet” politiuniform? Skal menn få gå i skjørt? Rekken er nærmest endeløs i forhold til hvilke livsstiler og livssyn som kan hevde sin plass i ytringsfrihetens navn. Og i tillegg har man jo selvsagt vår absolutt demokratiske rett til å hevde våre politiske syn. Uniformen kommer til å bli riktig så fargerik om det fastslås at det bryter med yttringsfriheten at man ikke kan ha hijab på jobb som politi.

Eller er det kanskje bare kvinnlige muslimer som skal få ytre seg fritt? Jeg tror jo at det er det man egentlig mener. For selvsagt skal man ikke ta helt av med politiuniformen. Det ville jo endt opp med karneval. Men hvor demokratisk er det nå at bare muslimer skal ha rett til å yttre seg fritt mens de er i politiet? Og skal ikke prinsippet om et nøytralt maktapparat som utelukkende representerer Staten Norge gjelde når det er muslimer det er snakk om? Er det ikke et soleklart demokratisk prinsipp at maktens håndhevere skal være 100% nøytrale. At de ikke skal ytre seg om sine standpunkter eller holdninger når de er i jobb? Hvis hijab er en yttring har den ikke noe på en uniform å gjøre.

Faktisk synes jeg i utgangspunktet at hijab i politiet hadde vært helt greit. Men det var helt til man begynte å argumentere med ytringsfriheten som moment for å få gå med det. Hadde de argumentert med Koranen, med dype religiøse riter og lover kunne man alltids funnet en løsning. Vi skal møte andres religion med den samme respekt vi selv forventer å bli møtt med som kristne. Til og med i krig finnes det regler som fastslår religiøsitet som noe man skal respektere. Krigsfanger skal f.eks få be slik de er forpliktet til i henhold til religionens lover, de skal ha tilgang til sine hellige skrifter, og det skal legges til rette for religiøs utøvelse. Slik skal og bør det være i et demokratisk samfunn. Men når man nå hevder at hijab handler mer om å få ytre seg enn det handler om religion, ja da må hele saken ses i et annet lys. Da må man spørre seg om politiet skal få ytre sine livssyn. religion, politiske eller andre livsstilsholdninger i utøvelsen av sin jobb. Svaret på det har hittil alltid vært nei. Politiet har ikke ytringsfrihet om slikt mens de utøver sin politimyndighet. Er vi villige til å la dem få det? Ikke bare muslimske kvinner? Men alle politifolk i landet? Jeg tviler sterkt på at engang de som nå hevder muslimske kvinners rett til hijab mener et slikt politi er ønskelig.