En uke med Islam og Siv hånd i hånd

Uken er snart slutt. Hva har vi fått ut av dette rent nyhetsmessig? Et blikk på klipptjenesten Retriever kan hjelpe når man skal prøve å finne ut av hva som egentlig skjedde denne uken. Det har vært mye underlig å beskue som vanlig. Giske har vært på hugget. Men selv med det trykket som har vært de siste dagene på politisk TV reklame har han ikke kommet seg på toppen over politikere som synes i media. Bare på onsdag slår han sjefen selv (Jens) i dekning. Men den dagen var han da også klart hottest. 300 steder kunne han lese om seg selv den dagen. Jens måtte nøye seg med 200.

Nyhetsbildet avdekker også at FrP og Siv Jensen har funnet sin sak. Dekningen av Siv Jensen, Islam og muslimer følger hverandre helt systematisk hele uken. Denne tendensen har ikke vært der hele tiden. Ser man på dekningen av Islam og Siv Jensen i tiden før “snik islamisering” ble et nytt norsk ord, er sammenhengen langt fra tydelig. Etter dette ble et tema er det en helt systematisk sammenheng. Resultatet har vi da også denne uken sett i meningsmålingene. FrP fosser frem som de alltid har gjort når de har klart å få dette på agendaen i samfunnsdebatten. Og Siv Jensen er åpenbart veldig god til å utnytte situasjonen, siden hun knapt har vært i media de siste 14 dagene uten å ha snakket om Islam eller muslimer. At Siv Jensen setter agendaen ganske effektivt ser man også når landets statsminister to dager denne uken nærmest utelukkende er sitert i sammenheng med Islam. Med tanke på at vi er midt i en finanskrise, skulle man tro statsministeren hadde annet å snakke om.

Finanskrisen er fortsatt den mest dominerende nyheten i landet denne uken. Men både hijab og Islam klarer hver for seg nærmest å passere denne saken i dekning to dager. Sett sammen med den sammenhengen det er mellom Siv Jensen og dekningen av Islam, sier dette mye om hvordan FrP har klart å snu agendaen i samfunnet de siste to ukene. Det er kløktig politisk håndtverk å klare å tilsidesette finanskrisen i mediadekning. Uansett hva man måtte mene om det Siv Jensen mener, skal hun ha all ære for å være svært god i å definere hva vi alle skal bli opptatt av.

Utenfor Norge skjer det åpenbart også ting. USA holder stand som det ordet man finner igjen oftest i media, uansett hvem eller hva man sammenlikner med. EU og Europa blir lilleputter i forhold. Ser man på utenlandske politikeres plass i mediebildet denne uken er det mulig også der å se en Siv Jensen effekt. Barak Obama har falt kraftig i dekning etter snik islamisering dukket opp. Han har til og med blitt slått av Siv i dekning mot slutten av denne uken. Noe slikt har skjedd svært så sjelden dersom man ser på perioden fra januar 2008 til nå. Utvilsomt blir vi mer navlebeskuende av å diskutere muslimer og islam.Det sier vel mye om hvem som setter premissene for debatten.

Og for de som måtte lure. Det er ingen sammenheng mellom grand prix håpet Alexander Rybak og Siv Jensen denne uken. Men Alexander passerte Siv Jensen en dag. God helg!

Ytringsfriheten angripes igjen av regjeringen

Jeg har ikke noen sans for politisk TV reklame. Jeg ønsker meg ikke politikere som avbrudd i TV sendingene i et halvt år fremover. Jeg mener politisk reklame forenkler, tabloidiserer og ødelegger den politiske debatten ved å pakke politikk inn i enkle reklamebransjepakker. Dessuten mener  jeg politisk TV reklame kan være et demokratisk problem fordi det fremmer de som allerede sitter med makten eller er store opposisjonspartier, og gjør det vanskelig for de små. At man kan reklamere i radio, på kino og på nett er en ting. Alle i reklamebransjen vil likevel være enig i at TV mediet er sterkest. Kombinasjonen av lyd, bilde og at du sitter i din egen stue gjør TV mediet svært potent som påvirkningskanal. Ser man på amerikanske valg ser man dette tydelig.

Alt dette er grunner dagens regjering også har benyttet når de har kjempet imot politisk TV reklame. Jeg har sett poenget. Skjønt at de var skeptiske. Men så kom det noen å sa det var en menneskerett å få lov til å reklamere. Og dette ble prøvet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Den Norske regjeringens argumenter vant ikke støtte i domstolen. Ytringsfriheten står øverst av alle prinsipper. De demokratiske problemene man eventuelt kan se med reklamen, kan man regulere seg rundt. Ingenting hindrer norske myndigheter fra å lage strenge regler slik man har i øvrige land i Europa. Saken så ut til å være avklart. Vi ventet bare på Regjeringens erklæring om at den senket kampfanen. Men Trond Giske ville det anneledes.

I en fullstendig uforståelig manøver velger han å lansere enda et angrep på ytringsfriheten på vegne av regjeringen. Og nok en gang kommer dette som “noe man har funnet ut” bak regjeringens lukkede dører. Akkurat som da regjeringen hadde “funnet ut” at man skulle forby ytringer som var negative om religion. Den gang ble det ikke åpnet for debatt. Denne gang er det tydeligvis også tatt en avgjørelse uten noen debatt, og det i en sak der man faktisk har en dom som sier at det regjeringen viderefører er brudd på menneskerettighetene. Hva i alle dager holder de på med i denne regjeringen?

Utenriksminister Jonas G. Støre  sier i sin bok “Å gjøre en forskjell” at Norge er et land som mer enn de fleste andre i verden er helt avhengig av at folkeretten blir respektert. Store deler av våre rikdommer i havet er basert på det nettverket som finnes av internasjonale lover, traktater og domstoler. Han gjentar dette budskapet gjentatte ganger i denne boken, og hamrer inn at Norge derfor må være nøye med å følge de folkeretslige pålegg som vi er forpliktet til. Jeg undrer meg hvor Jonas sin stemme var da regjeringen besluttet å si at vi skulle overse Menneskerettighetsdomstolens beslutning. Og hva han sa til løsningen om å nærmest innføre Russiske tilstander i norsk mediaverden ved at regjeringen begynner å diktere hva NRK skal sende i sine valgsendinger?

Uansett hvor lite jeg ønsker meg politisk TV reklame mener jeg vi ikke kan ha en kulturminister som mener menneskerettigheter er noe man kan saldere bort ved å redigere en redaktørplakat for NRK. Vi kan ikke heller ha en kulturminister som mener han kan diktere NRKs redaktører til å ha et spesifikt innhold i sine sendinger. Det å si at dette er akkurat det samme som at regjeringen bestemmer at det skal være norsk musikk og nynorsk i NRK avslører en ufattelig liten forståelse for hva denne saken handler om, og det viser en naivitet i forhold til hva redaktørplakaten betyr. Holder Giske frem på denne linjen vil kringkastingssjefen antagelig gå av. Det mest sannsynlige er nok likevel at dette blir nok en sak regjeringen må trekke seg på. Jens må antagelig nok en gang komme på TV å si at dette er en sak man ikke har håndtert som man burde, og at man nå rydder opp i dette. Det er en trist føljetong som vi kunne vært foruten.