Udemokratisk korrupt samrøre med FrP og Høyre?
Vi har hørt det mange ganger fra FrP og Høyre. Når LO og andre forbund bevilger penger til valgkampen til Arbeiderpartiet og SV så snakkes det høylytt om korrupsjon. Det sies at LO kjøper seg politikk, og at Jens “skylder” LO noe når de legger millioner på bordet. Samrøre mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet har blitt kalt et demokratisk problem fordi LO får indirekte makt over de folkevalgtes prioriteringer.
For FrP og Høyre har dette vært et av kjerneangrepene på Arbeiderpartiet. Men spørsmålet er hvordan de med noen som helst troverdighet skal kunne snakke om samrøre mellom LO og AP, når nå Høyre og spesielt FrP pumpes opp økonomisk av storinvestorer i Norsk næringsliv. De som gir pengene sier at de gjør dette fordi de ønsker seg den politikken FrP og Høyre står for, spesielt på skatt. Dette er nøyaktig de samme beveggrunnene LO har når de sponser den motsatte siden. De ønsker seg den politikken en Arbeiderpartiregjering vil føre. FrP har kalt dette korrupsjon. Hva vil de da kalle det de nå får fra finansnæringen?
For egentlig er vel gaver fra rike enkeltmennesker verre enn at LO støtter Arbeiderpartiet? Det er mer korrupt, mer udemokratisk! Når LO sponser AP så gjør de det etter en demokratisk prosess i sin organisasjon. Sponsingen vedtas på deres Kongress. På kongressen er hele organisasjonen representert, og alle kan komme til orde. Selvsagt er ikke LO kongressen “folkevalgte”, og LO er en privat organisasjon. Men når flertallet av LOs 860 000 medlemmer mener Arbeiderpartiets politikk er det beste for landet, så er det jo bare rett og rimelig at de bidrar til å få denne regjeringen på plass. Det skjer åpent og det skjer gjennom demokratisk fattede vedtak i Norges største medlemsorganisasjon.
På den andre siden har vi rikingene. Alt er annerledes der. Der er det ingen demokratiske prosesser. Det er ingen ansatte som involveres i avgjørelsen av sponsingen. Bedriftene de eier kan gjerne bestå av arbeidere som i hovedsak stemmer SV eller Arbeiderpartiet, men de blir ikke hørt i slike sammenhenger. Til nød blir slik sponsing styrebehandlet, men der har de ansatte ofte bare en representant. Ofte skjer sponsingen helt uten at noen andre enn investoren personlig er involvert. “Jeg vil ha en FrP regjering” kan han (eller hun) si. Og derfor pøser de millioner inn i partiet. Og her er vi ved kjernen i problemet. LO har sponset Arbeiderpartiet med noen millioner. Bak dette vedtaket står over 430 000 mennesker. Bak millionene som nå pumpes inn i FrP står enkeltmennekser som har mye penger. De representerer bare seg selv. De handler ut fra helt personlige egeninteresser.
Slik sponsing utgjør et stort demokratisk problem. At noen få rike menneskers interesser skal kunne få gjøre utslag på enkeltpartiers valgkampmuligheter er kritisk. Bør vi i det heletatt tillate at enkeltmennesker kan fylle opp partikassene på denne måten? I USA har de hatt denne diskusjonen, og ikke minst i George Bush sin periode var det stor debatt om hvor gjennomkorrupt hans administrasjon var når de var så kraftig bygget opp av enkeltinvestorers bidrag. Muligheten til å kjøpe seg politikk som gavnet noen veldig få og allerede svært rike var åpenbar. Når vi ser denne utviklingen også i Norge er det på tide at vi også tar denne debatten.
