Mulla Krekar – en utstøtt terrorist

Mulla Krekar får ny sendetid, og sommer-Norge antender. Mens Mullaen sitter på amerikansk TV og snakker i store ord om Hellig Krig, får FrP akkurat den saken de trenger for å innlede valgkampen. Det kunne neppe vært bedre regissert av dem selv. Fremfor å avskrive den aldrende mannen på Grønland i Oslo som den kuriositeten han er, blir han nok en gang tillagt å ha makt til å drive krig mot både USA og Norge. I NBC sin dokumentar som ble sendt 21.juli omtalens han som “Osama bin Laden versjon 2.0″.

Selv om dokumentaren får slakt i amerikansk presse tar debatten fart i Norge. Skal vi sende ham ut eller ikke? Skal vi sperre ham inne? Sette ham i varetekt? Er det ikke en seier for terroristene at han går fri i Oslo? Krenker det ikke rettsbevisstheten? Er garantiene fra Irak om at han ikke skal få dødsstraff verdt noe? Og er det ikke like greit at han får dødsstraff? Mulla Krekar sin tilstedeværelse i Norge, og hans tilsynelatende frihet, reiser mange spørsmål. Siv jensen vil innføre politisk internering, og Jonas G. Støre sier nå at Mullaen skal ut av landet. Men hvorfor alt dette oppstyret?

Mulla Krekar er antagelig den mest overvåkede personen i Norge. Med tanke på at mannen er dømt til å være en fare for landets sikkerhet er det neppe et skritt han tar politiet ikke vet om. Han kan sannsynligvis ikke sende en e-post, sms, ta en telefon eller kjøpe seg en kopp kaffe med VISA kort uten at politiet vet det. Og et tett samarbeid mellom Norge og USA sannsynliggjør også at mannen ikke kan gå på do i sin egen leilighet uten at de kan logge det. Dersom Mullaen planlegger noe som helst, så er det ganske sikkert at politiet vil vite det før de fleste andre. Også om det han planlegger er en tur på RIMI.

Med dette utgangspunktet er Krekar nok å regne som en spedalsk i “terror-miljøet”.  Enhver som har kriminelle hensikter ville jo sky en mann med et slikt overvåkningssystem rundt seg som pesten. Og dersom noen med slike hensikter faktisk tar kontakt, eller kommuniserer med ham, vil jo det være en gavepakke til politiet internasjonalt. Da kan de følge kommunikasjonen, og kanskje avsløre langt større skurker enn den aldrende Mullaen i Norge.

Det å si det som Mullaen sier i det amerikanske TV programmet er jo ikke forbudt. Han har ytringsfrihet, han som alle andre i dette landet. Det er jo blant annet denne friheten vi er så opptatt av å sikre at terroristene ikke skal kunne ta fra oss. Hadde overvåkningspolitiet han noen som helst antyding til beviser for at han planla noe som var i nærheten av det han legger ut om, ville de jo umiddelbart fått mannen innesperret. At de ikke har gjort det sannsynliggjør at Mullaen på Grønland er nøytralisert like effektivt nå, som om han hadde sittet i en fengselscelle til godt over 500 000 i året (sannsynligvis langt mer med tanke på sikkerheten).

Jeg synes vi skal sende Mulla Krekar ut av landet. Han er fradømt statsborgerskapet og er erklært som en fare for sikkerheten. Men jeg er ganske sikker på at han får gjort mye mer ugang mot verden om vi sender ham til Irak. Og da kan man jo lure på hvor hensiktsmessig det er for verden at vi sender ham hjem. Kan hende er det sikreste vi kan gjøre å la ham bli boende i Oslo. Da vet vi hvor han er, vi har han alltid under oppsikt og han er i realiteten nøytralisert. Det er lagt fra hva man kan si om Osama Bin Laden versjon 1.0 – som vi ikke aner hvor er – og som står bak tidenes største terroraksjon.

Kan Norge bli snik-nazifisert?

Siv Jensen er på hugget nå. Endelig kunne hun komme seg i nyhetsbildet igjen med noe de alltid lykkes med fra den kanten. Muslimer, og frykten for at Norge skal ende opp med Taliban kongen Abdulla-what-ever-Bin-Laden på tronen mens vi var ute å gikk på ski, spiste Kvikk-lunch og drakk kakao. Ja, bare se hva som skjedde med USA liksom. Der styrer Hussein Obama nå. Og ærlig talt – tror noen virkelig ikke han egentlig snart vil innføre hijab, offentlig steining og skuddpremie på folk som taler ham i mot. Vent – bare vent. DET kan skje her også.

Omtrent sånn er visst logikken i Siv Jensens hode. For det er klart at bare det å debattere hvordan vi skal klare å integrere de nordmennene som har en annen bakgrunn en den uthulede norske protestantismen er en fare for demokratiet. Snart skal det være Sharia lovgivning som gjelder på gatene i Oslo. Og vi vil få offentlig steining av muslimske gutter og jenter som har lekt med dragene sine på Ekerbergsletta, avhugde armer og føtter for småtyver og all sang og dans vil være forbudt.  Jada – det er rett rundt hjørnet, skal du se! Bare hør på formann Siv.

FrPs valgslagord er “FrP fornyer Norge”.  Plakaten med dette slagordet pranger bak formann Siv mens hun hamrer inn sitt budskap om “snikislamisering” av Norge. Plakaten er i fargene i rødt, hvitt og sort. Den har stramme og stilistiske bokstavtyper. FrP tar etter de beste på politisk propaganda, retorikk og symbolbruk. Hitlers propagandaminister  Joseph Goebbels ville ikke bare følt seg hjemme i budskapet – han ville elsket formen også. Retorikken er nå omtrent som Nazistenes, om jøder og alle andre de mente utgjorde “de store farer” på den tiden. Symbolbruken er nå også slående lik.

Men FrP kommer ikke med noe nytt nå. Dette er kjente takter fra den fronten. Vel og merke tar de nå litt vel av  i sin iver etter å komme på banen igjen etter finanskrise-nedsmeltingen av oppslutning. Men at de er lysebrune i kantene visste vi jo. Det litt spesielle denne gang er at det er representanter fra det muslimske miljøet selv, eller den ekstreme “muslimske lobbyen” som en del muslimer selv kaller den, som nå har servert denne valgkampgullfuglen til FrP. Hijab saken har hatt mange vinklinger. I debatter på TV, nett og aviser har det handlet om alt fra muslimske rettigheter til å tro det de vil, til politiets rett til å ytre seg fritt. Når nå hijabsaken er lagt død av justisministeren er de mest seiglivede blandt muslimske representanter de som mener Norge nå har avslørt seg som et svært lite tolerant land i forhold til religiøse minoriteters rettigheter. Aftenposten spaltisten Mohammad Usman Rana er en av de som nå mener Storberget sin retrett er et tegn på at Norge nærmest er anti-muslimsk. Også andre fra det muslimske miljøet, og SV leder Kristin Halvorsen, har vært ute med liknende uttalelser.

Dette er virkelig å gjøre seg selv, og det muslimske miljøet en bjørnetjeneste. Hvis de hadde klart å følge med på hva som har vært hovedpoenget til den veldige opinionen som har reist seg i den siste uken så hadde de oppdaget at dette ikke har handlet om muslimer, det har ikke handlet om hodeplagg, det har ikke engang handlet om hijab. Den har handlet om politiets helt nødvendige nøytralitet som statens utøvende maktapparat.

Den “muslimske lobbyen” bidrar nå selv til at dette plutselig handler om muslimer. De plasserer seg i “offer rollen”, og serverer FrP all den bensin de trenger for å antenne en valgkamp som handler om “å fornye Norge” gjennom totalt assimilering av innvandrere fremfor en integreringslinje. Bort med alt sær-muslimsk – inn med blendahvitt Norsk. Hvis den muslimske lobbyen tror at dette er det norske folks grunnholdning så tar de feil. 90% av folket har ikke grumsete holdninger til muslimer. Derimot har de fleste i dette landet noe imot at politiet i tjeneste har sterke meninger om forhold som er private. Det mener også de som er muslimer som jobber i politiet. At den muslimske lobbyen ikke ser denne distingsjonen gjør at de nå må føre sin kamp for likeverd på FrPs premisser. Det er et svært dårlig strategisk valg. FrP har tiår av erfaring med å skape og å spille på fremmedfientlighet. Dette er del av deres grunnkompetanser. FrP er ikke den bjørnen du vil vekke om du ønsker en saklig debatt om integrering.

Debatten om gettofiseringen og fremveskten av en indre justis i deler av innvandrermiljøene i Oslo bør vi ha. Vi bør også ha en debatt om hvordan vi forøvrig skal leve sammen i et samfunn der noen har sterke religiøse utgangspunkt i sine liv, mens vi forøvrig snart bare har noen enklaver igjen av kristne miljøer i landet. Vi trenger ikke å skaffe oss de samme erfaringene som i Frankrike og Danmark før vi tar debattene åpent og gjør noe med denne utviklingen. Men skal vi ha denne debatten i samfunnet vil det nok være smart om den ikke ble tatt på formann Siv sine premisser. Det å la FrP sette agendaen tjener ikke noen -  annet enn de som er mer enn lysebrune i politisk ståsted.

Skal politiet ha ytringsfrihet?

Det er hijab debatt i fedrelandet. Spennende – riktig så spennende er det å følge hvordan man går fra å drøfte denne saken med utgangspunkt i politiets selvfølgelige og nødvendige nøytralitet, til at det handler om politiets ytringsfrihet. Hvor skal dette egentlig ende? Debatter er kjekt. Men er det en viss fare for at vi mister helt besinnelsen når vi forsøker oss på å være 100% kulturrelative i “alt er lov” samfunnet?

Det er grunn til å reise flere spørsmål til relativistene. Hvor mener de f.eks at grensen for slike politi-ytringer skal gå?  Skal jødene få ha kalott? Skal kristne få ha kors på uniformen? Skal homser få ha homoflagg, eller kanskje få gå i litt “stylet” politiuniform? Skal menn få gå i skjørt? Rekken er nærmest endeløs i forhold til hvilke livsstiler og livssyn som kan hevde sin plass i ytringsfrihetens navn. Og i tillegg har man jo selvsagt vår absolutt demokratiske rett til å hevde våre politiske syn. Uniformen kommer til å bli riktig så fargerik om det fastslås at det bryter med yttringsfriheten at man ikke kan ha hijab på jobb som politi.

Eller er det kanskje bare kvinnlige muslimer som skal få ytre seg fritt? Jeg tror jo at det er det man egentlig mener. For selvsagt skal man ikke ta helt av med politiuniformen. Det ville jo endt opp med karneval. Men hvor demokratisk er det nå at bare muslimer skal ha rett til å yttre seg fritt mens de er i politiet? Og skal ikke prinsippet om et nøytralt maktapparat som utelukkende representerer Staten Norge gjelde når det er muslimer det er snakk om? Er det ikke et soleklart demokratisk prinsipp at maktens håndhevere skal være 100% nøytrale. At de ikke skal ytre seg om sine standpunkter eller holdninger når de er i jobb? Hvis hijab er en yttring har den ikke noe på en uniform å gjøre.

Faktisk synes jeg i utgangspunktet at hijab i politiet hadde vært helt greit. Men det var helt til man begynte å argumentere med ytringsfriheten som moment for å få gå med det. Hadde de argumentert med Koranen, med dype religiøse riter og lover kunne man alltids funnet en løsning. Vi skal møte andres religion med den samme respekt vi selv forventer å bli møtt med som kristne. Til og med i krig finnes det regler som fastslår religiøsitet som noe man skal respektere. Krigsfanger skal f.eks få be slik de er forpliktet til i henhold til religionens lover, de skal ha tilgang til sine hellige skrifter, og det skal legges til rette for religiøs utøvelse. Slik skal og bør det være i et demokratisk samfunn. Men når man nå hevder at hijab handler mer om å få ytre seg enn det handler om religion, ja da må hele saken ses i et annet lys. Da må man spørre seg om politiet skal få ytre sine livssyn. religion, politiske eller andre livsstilsholdninger i utøvelsen av sin jobb. Svaret på det har hittil alltid vært nei. Politiet har ikke ytringsfrihet om slikt mens de utøver sin politimyndighet. Er vi villige til å la dem få det? Ikke bare muslimske kvinner? Men alle politifolk i landet? Jeg tviler sterkt på at engang de som nå hevder muslimske kvinners rett til hijab mener et slikt politi er ønskelig.

Paven ut av “nazi-skapet”

Paven har tydeligvis ryddet på loftet før jul. Der har han tydeligvis funnet de gamle notatene han gjorde da han var medlem av Hitlerjugend under 2.verdenskrig. Og han synes tydeligvis fortsatt det som står der er strålende formulert. I en tale til sitt kardinalkollegiet lille julaften valgte han å dele noe av disse strålende sitatene. “Vi trenger en menneskeøkologi” kunne han fortelle. Ja, det lyder jo kjent. Ideen om at noen mennesker ikke hører hjemme i skapelsen,eller er mindreverdige, er jo ikke akkurat ny. Pavens landsmann Adolf hadde jo mye og si om dette. Han brukte ikke så moderne ord som “økologi”, men det mye mer tidsriktige “renhet” om sitt prosjekt. Same shit, new wrapping!

Kapittelet den gamle Hitlerjugend Paven tydeligvis har funnet i sine notater denne gang handler om “de homofile”. Og de var som kjent ikke så pop hos landsmannen Der Fürer heller. Faktisk internerte han 10 tusenvis av dem,og sendte en rekke av dem til konsentrasjonsleire til den sikre død under den 2.verdenskrig. Og nå tar Paven til orde for å ta grep om dette utryddelsesprosjektet igjen. Og dette er alvor, sier Paven. Han mener behovet for å bekjempe homofili er svært sterkt, og at det å mislykkes i dette prosjektet  ”ville det bety selvødeleggelse for mennesker”. Du verden – intet mindre! Dette lyder da også kjent. Nærmest som å lese utsnitt av “Den endelige løsningen” av landsmannen Adolf. Den planen som skulle løse “det jødiske problemet”.

I Pavens plan for å rense menneskeheten fra “de homofile” inngår en bekjempelse som forplikter like sterkt som den vi har i forhold til å stanse global oppvarming. Faktisk finner Paven det helt betimelig å sammenlikne nedkjempelsen av homofile med kampen mot miljøtrusselen. Adolf hadde vært stolt av sin tidligere elev!

Pavekirkens opptatthet av homofili har generelt sett vært mye mindre enn det vi er vant med i Den Norske Kirke. Her har jo nærmest enhver teologisk beslutning de siste 20 årene blitt farget av synet prester og biskoper har på homofile. I Den Katolske Kirke har man selvsagt et klart syn på saker og ting som har med homofili å gjøre, men de har gjort det mye enklere for seg selv enn protestantene. Stort sett har de i katolisismen henvist til det 6.bud når man har sagt at homofile fikk holde sin seksualitet for seg selv. Dette budet som sier at man ikke skal drive med sex utenfor ekteskapet. Sånn sett var homofili like syndig som å onanere, bruke kondom eller – ja – ha sex med kjæresten sin. Mange kunne leve med det. Den Katolske Kirke har hele tiden sagt at homofile skal behandles med respekt. De utga i 1986 “Den pastorale omsorg for homoseksuelle personer”. Her heter det blandt annet at “Man må merke seg at Kirken her taler om handlingene, og ikke om tendensen eller inklinasjonen. Å ha en tendens til, en inklinasjon mot, fortjener ikke en moralsk fordømmelse.” Vi er altså tilbake til “legningen er ok, men praksisen er uakseptabel”. Vi har hørt det før. Men det understrekes i dette skrift at “Alle mennesker har en fundamental verdighet: Skapt i Guds bilde, og ved nåden Guds barn og arvinger til himmelriket”. Så kjekt.

Men så kom Ratzinger til makten, og ting ble en del annerledes. Han gravde frem en gammel krok av en tidligere psykoanalytisk psykiater, som hadde blitt prest, som formulerte Pavekirkens nye syn på homofili. Og du verden som man kunne skimte de gamle gutta i psykologiens tidlige morgen i det som kom fra Kirken etter dette. I psykoanalysens tidligere tider (og desverre mange steder fortsatt) ble homofile sett som degenererte i sitt følelsesliv. Dragningen mot det samme kjønn skyltes en fiksering på det stadiet i utviklingen hvor vi visstnok (i følge Freud) skal ha en sterk angst for at vår far skal kutte av oss penisen, fordi vi er forelsket i vår mor (dette er omtrent når vi er 6-7 år). En lykkelig løsning på denne konflikten skal visstnok være at vi identifiserer oss med vår far, og søker å bli så lik ham som mulig, for å finne en kvinne som er lik vår mor. Ja, jeg skjønner det om du ikke henger med. Men saken er at i følge psykoanalysen så har homofile i denne prosessen isteden identifisert seg med sin mor! Krise!! Galskap! Mot naturen! Ja, det ”fucker jo opp” hele personligheten selvsagt.

Dette er altså utgangspunktet til mannen som nå har formulert Den Katolske Kirkes syn på homofili. Og man finner mye slagg fra psykoanalysen i det han har forfattet. Her er det degenerert personlighet opp og i mente. Som i psykoanalysen snakker man om homofilien som et pervertert valg, som noe man kan velge bort, eller som ikke “skapt” på samme måte som “hetrofilien”. Man har med andre ord gått fra “arvinger til himmelriket” til å være degenererte, og på ville veier. Like etter dette ble forfattet kom Paven med sin uttalelse om at man nå skulle rense kirken for homofile for å unngå at homofil perversitet skulle korrumpere kirken! Han siktet da til overgrepssakene som hadde herjet i USA, og som hadde kostet dem milliarder av dollar i erstatningssaker. Koblingen mellom pedofili og homofili er også kjent fra tidlige psykoanalytiske slagsider. I dag gikk Paven imidlertid enda lenger. Ikke bare skal kirkens renses – verden må bekjempe homofile!

Jeg synes det er trist at Paven holder på med dette. Jeg kjenner katolikker som er homofile, og jeg kjenner sterkt troende katolikker som langt fra deler Pavens syn. Jeg respekterer at Den Katolske Kirke må bevege seg sakte i liturgiske spørsmål, og at det gir dem troverdighet som trossamfunn. Men det er verre når de beveger seg feil vei. At Paven i en tid med økende nød i verden, med finanskrise, med HIV epedemier som sprer seg som ild i tørt gress i Afrika, med fattigdom og ulikheter som bare vokser, velger å definere “de homofile” som et av de største problemene i samfunnet er egentlig bare trist. At han bruker sin tale lille julaften, dagen før frelseren, han som døde for alle våre synder, blir født,til å lansere en ren forfølgelse av homofile er fullstendig uforståelig. At han med denne nye oppfordringen til forfølgels beveger seg nærmere Ayatolaene i Iran og de ekstremistene som steiner homofile i Saudi Arabia er uakseptabelt. Selvsagt vil Kirken hevde de ikke er ute etter å forfølge noen individer. De vil hevde de ikke vil oppfordre til å skade homofile. Men resultatet er at de sprer en holdning til homofile som inviterer ekstremister til å “ta forfølgelsen på alvor”. Og da får de fort blod på hendene. Det er ikke homofile som er på ville veier i dette – det er Paven!

Måtte Gud tilgi ham!